21 mai 2015 Ingen kommentarer. Forfatteren bruker filmen The One I Love. Mark Duplass og Elisabeth Moss i The One I Love. Et utgangspunkt for begge disse artikkelene er en Grantland-sak.

Skrevet av Ivar Nikolai Fallet. Ta på deg headsettet og seil avgårde! Anbefales på det sterkeste om man klarer å få tak i den! Soundtracket ble først gitt ut i 1983 i en ikke fullt så god versjon. Senere i 1997 og endelig med en skikkelig utgivelse i 2001. Traileren til filmen kan ses her. Her er Tangerine Dream på plass igjen.

Det er ikke før rulleteksten at jeg tenker på regissøren som en kelner. Serverer denne historien så elegant på et sølvfat og selv rulleteksten fremstår delikat. Uansett, det handler altså om en far og en datter.

Sanger fra filmer volum 41.

In Hollywood Cinema, the master of repetition, is Quentin Tarantino. Tarantino admits to repeating, stealing, paying homage to what already existed before him.

På sporet av en filmhistorisk konspirasjon? En av mine faste følgere har påpekt at jeg sjelden anmelder svart-hvitt film. Det har vedkommende helt rett i, og det er ikke uten baktanke. For trenger virkelig filmkunsten enda en anmelder som velvillig lar seg forføre av dette billige trikset? Jeg har likevel bestemt meg for å komme med en svart-hvitt spesial, hvor dere får tre anbefalinger av filmer som faktisk er verdt å se, selv om de åpenbart mangler farger. Jeg vil gjerne starte denne bloggen med et sme.